Her skal jeg jeg skape min første seriøse blogg noen sinne. og den skal handle om Nasjonalismen. Jeg skal fordype meg i ett emne, som jeg skal komme tilbake til litt senere.
Unionsoppløsningen 1905
for 15 år siden
onsdag 20. januar 2010
Hei Sjef
Her skal jeg jeg skape min første seriøse blogg noen sinne. og den skal handle om Nasjonalismen. Jeg skal fordype meg i ett emne, som jeg skal komme tilbake til litt senere.
Unionsoppløsningen 1905
Unionsoppløsningen 1905. Var den dagen Norge gikk fra og være et land kontrollert av andre nasjoner til et land av frihet og selvstendighet.
Da Norge gikk inn i union med Sverige i 14 august 1814, ble det ikke gjort mange endringer i forhold til samarbeidet mellom de to landene. Norge gikk inn i union som en selvstendig stat med grunnloven fra 17. mai 1814 neste uforandret. Grunnen til dette var fordi Carl Johan( kongen av Sverige) ga Norge så mange friheter som spesielt egne statsorganer. Det eneste vi hadde til felles med Sverige var det samme kongehuset og utenriksvesen. Dette gjorde at de 90 årene vi var i union ikke var preget av så mange problemer som man kan tenke seg, når vi legger vekt på unionsoppløsningen og året 1905. Selve unionstiden handlet om konflikter, hvor enkelte ønsket enn tettere union mens andre ønsket en løsere union. Det var en tid for debatt. Hvor det ble gjort forsøk på reformer gjennom hele unionen, blant annet med tre unionskomiteer. Den vanskeligste saken(Første unionkrisen) som skulle prege unionens 90 år var kampen om stattholderembetet i Norge. Stattholder var personlige representanter av kongen i Norge som ledet møtene i regjeringen i Kristiania(Oslo). Disse ble kalt visekonger. Dette skulle bli en lang strid mellom stortinget og svenske kongen og ble ikke avskaffet før i 1873 hvor Nordmennene fikk fullstendig kontroll over stattholderembetet.
Vi må allikevel ikke se på unionen som en byrde. Den var faktisk en tid hvor det var snakk om fredelig og godt samarbeid. Med god kulturell og vitenskapelig kontakt, og landets lover ble harmonisert for å lette samarbeidet. Man hadde til og med en frihandelsavtale mellom mellomriksloven; som var en fellesbetegnelse på det avtaleverk som regulerte de interne handels- og skipsfartsforholdene i Unionen Sverige-Norge. Denne loven var veldig bra for Norge økonomisk,fra den ble innført i 1825 til den ble oppsagt av Sverige i 1895. Men samtidig førte ulike politiske og kulturelle rettinger i de to landene til at spenningen ble mer intens. Spesielt fra når parlamentarismen ble innført i Norge (Den utøvende og lovgivende makt)av Venstre i 1884 som gjorde at den folkelige makten i stortinget ble avbalansert og en Konge makt uten demokratisk legitimitet.
I 1890 ble unions konflikten mer tilspisset. Da Venstre endelig vant plassen i regjeringen utfordret de kongen og autoriteten med en gang. De valgte å la saken om egen utenriksministeren ligge. Nå var konsulatsaken viktigere. Den handlet om å ha norske konsuler i utlandet. Dette sto det ingenting om i lovene og traktatene undertegnet av Norge og Sverige i utlandet. Sverige truet med krig så Venstre ble tvunget til og trekke seg slik at konflikten roet seg.
Saken ble tatt opp igjen i 1905 da unionen var på kanten til og velte. Da innførte Venstre 7 juni vedtaket. den handlet om at den norske regjeringen erklærte at svenskekongen ikke gjorde jobben sin. Stortinget visste at kongen ikke ville undertegne loven om konsulatvesenet. Dette var en måte til å få kongen til å gå av på. kongen nektet å undertegne loven, som førte til at statsrådene gikk av i protest. Dermed måtte kongen utnevne en ny regjering . Ingen norske politikere ville danne regjering under kongen (Oskar 2). og kongen måtte gå av. Noe som viste seg og være svært taktisk av Norge.
Norge ble en selvstendig nasjon. 7 juni 1905. Men 7. juni vedtaket førte neste til krig mellom Norge og Sverige. Noe Norge hadde forberedte seg på ved innkjøp av våpen og nye festninger. .Men siden frykten for 1. verdenskrig var nær, så ville ikke Storbritannia ha en krig i Skandinavia fordi det ville ha negativ påvirkning for dem. Når unionsoppløsning var klar la Alfred Nobel utdelingen av Nobels fredspris i Oslo .Det ble i sener tid foretatt en folkeavstemning om Norge skulle bli monarki eller en republikk i høsten 1905 etter frigjørelsen, hvor monarkitilhengerene vant med ca 80 % av stemmene. Dermed spurte Norge om Prins Carl av Danmark ville ha tronen som han takket ja til. å ble den nye kongen av Norge. Carl skiftet navn til Haakon og hans sønn Alexander byttet navn til Olav. Dermed hadde Norge sin egen kongefamilie og var et ungt, men sterkt og selvstendig land.
Da Norge gikk inn i union med Sverige i 14 august 1814, ble det ikke gjort mange endringer i forhold til samarbeidet mellom de to landene. Norge gikk inn i union som en selvstendig stat med grunnloven fra 17. mai 1814 neste uforandret. Grunnen til dette var fordi Carl Johan( kongen av Sverige) ga Norge så mange friheter som spesielt egne statsorganer. Det eneste vi hadde til felles med Sverige var det samme kongehuset og utenriksvesen. Dette gjorde at de 90 årene vi var i union ikke var preget av så mange problemer som man kan tenke seg, når vi legger vekt på unionsoppløsningen og året 1905. Selve unionstiden handlet om konflikter, hvor enkelte ønsket enn tettere union mens andre ønsket en løsere union. Det var en tid for debatt. Hvor det ble gjort forsøk på reformer gjennom hele unionen, blant annet med tre unionskomiteer. Den vanskeligste saken(Første unionkrisen) som skulle prege unionens 90 år var kampen om stattholderembetet i Norge. Stattholder var personlige representanter av kongen i Norge som ledet møtene i regjeringen i Kristiania(Oslo). Disse ble kalt visekonger. Dette skulle bli en lang strid mellom stortinget og svenske kongen og ble ikke avskaffet før i 1873 hvor Nordmennene fikk fullstendig kontroll over stattholderembetet.
Vi må allikevel ikke se på unionen som en byrde. Den var faktisk en tid hvor det var snakk om fredelig og godt samarbeid. Med god kulturell og vitenskapelig kontakt, og landets lover ble harmonisert for å lette samarbeidet. Man hadde til og med en frihandelsavtale mellom mellomriksloven; som var en fellesbetegnelse på det avtaleverk som regulerte de interne handels- og skipsfartsforholdene i Unionen Sverige-Norge. Denne loven var veldig bra for Norge økonomisk,fra den ble innført i 1825 til den ble oppsagt av Sverige i 1895. Men samtidig førte ulike politiske og kulturelle rettinger i de to landene til at spenningen ble mer intens. Spesielt fra når parlamentarismen ble innført i Norge (Den utøvende og lovgivende makt)av Venstre i 1884 som gjorde at den folkelige makten i stortinget ble avbalansert og en Konge makt uten demokratisk legitimitet.
I 1890 ble unions konflikten mer tilspisset. Da Venstre endelig vant plassen i regjeringen utfordret de kongen og autoriteten med en gang. De valgte å la saken om egen utenriksministeren ligge. Nå var konsulatsaken viktigere. Den handlet om å ha norske konsuler i utlandet. Dette sto det ingenting om i lovene og traktatene undertegnet av Norge og Sverige i utlandet. Sverige truet med krig så Venstre ble tvunget til og trekke seg slik at konflikten roet seg.
Saken ble tatt opp igjen i 1905 da unionen var på kanten til og velte. Da innførte Venstre 7 juni vedtaket. den handlet om at den norske regjeringen erklærte at svenskekongen ikke gjorde jobben sin. Stortinget visste at kongen ikke ville undertegne loven om konsulatvesenet. Dette var en måte til å få kongen til å gå av på. kongen nektet å undertegne loven, som førte til at statsrådene gikk av i protest. Dermed måtte kongen utnevne en ny regjering . Ingen norske politikere ville danne regjering under kongen (Oskar 2). og kongen måtte gå av. Noe som viste seg og være svært taktisk av Norge.
Norge ble en selvstendig nasjon. 7 juni 1905. Men 7. juni vedtaket førte neste til krig mellom Norge og Sverige. Noe Norge hadde forberedte seg på ved innkjøp av våpen og nye festninger. .Men siden frykten for 1. verdenskrig var nær, så ville ikke Storbritannia ha en krig i Skandinavia fordi det ville ha negativ påvirkning for dem. Når unionsoppløsning var klar la Alfred Nobel utdelingen av Nobels fredspris i Oslo .Det ble i sener tid foretatt en folkeavstemning om Norge skulle bli monarki eller en republikk i høsten 1905 etter frigjørelsen, hvor monarkitilhengerene vant med ca 80 % av stemmene. Dermed spurte Norge om Prins Carl av Danmark ville ha tronen som han takket ja til. å ble den nye kongen av Norge. Carl skiftet navn til Haakon og hans sønn Alexander byttet navn til Olav. Dermed hadde Norge sin egen kongefamilie og var et ungt, men sterkt og selvstendig land.
Abonner på:
Innlegg (Atom)